Jeg vil fortelle deg om en mann



La meg fortelle om en mann, en som jeg kjente godt som barn. Han giftet seg med mor da jeg var fem, og forsvant, da jeg var nesten ti.

Og kanskje var det ikke meningen, men jeg ble svært glad i ham. Han var SNILL, SINT, MORSOM OG TYKK og ble ganske lett fornærmet....

Akkurat sånn starter sangen "En stefar"  av deLillos.

Det værste jeg har opplevd, er da min X og jeg fortalte barna våre på seks og syv år at vi skulle skilles. Vi skulle fortelle de at "mamma og pappa er ikke kjærester lenger". "Vi skal flytte fra hverandre " "Mamma og pappa skal skilles". 

Det var så smertefult for oss alle fire - den lille familien vår hadde gått i stykker. På samme måte som et skjørt glass som falt i gulvet og gikk i tusen knas.....

Jeg bestemte meg raskt for at dette skal vi aldri oppleve igjen. Min nye strategi gikk ut på at jeg skulle leve alene sammen med barna resten av mitt liv.

Da ville vi slippe flere skilsmisser, da var barna og jeg trygge.......

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har vært redd for å slippe en ny partner inn i livet etter en vond skilsmisse, hva tror du?

Det finnes vel ingen fasit på om og når det er riktig å slippe nye mennesker inn i livet vårt (og ikke minst barna våre sine liv)?

Personlig tenker jeg det kan være klokt å la alle de som er involvert i bruddet sørge ferdig. 

I en skilsmisse er som regel familiemedlemmene på ulike steder i prosessen til ulik tid. Både voksne og barn reagerer forskjellig.

Et vendepunkt -  Vil du høre hva det var som gjorde at jeg turte å åpne hjertet mitt og gjøre meg sårbar på nytt?

Det var forelskelsen som bruste i kroppen min da jeg møtte han her, kombinert med teksten i det siste verset i sangen til deLillos:

"Så selv om du snek deg bort fra oss, har jeg nok alltid tenkt til tross: at jeg er takknemlig, likevel, for at du gjorde min barndom spesiell!"











Har du noen erfaringer eller tanker om nye partnere etter et samlivsbrudd? Jeg vil gjerne høre om det hvis du vil fortelle!

Du kan legge igjen kommentar her , eller sende meg PM på "Felles Foreldreskap"- siden min på Facebook

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie, dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Fellesforeldre #Barn #Barnetsbeste #annenhveruke #50/50 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

CecilieBjørnsdatter

CecilieBjørnsdatter

48, Oslo

Jeg blogger om skilsmissenes sorger og gleder, de samlivsbruddene med barn involvert. Det er mitt eget misslykka brudd som har gitt meg motiv for å sette temaet på "Blogg-agendaen" hver fredag. Jeg sitter ikke på noen fasiter, men har et lite håp om at mine perspektiver kan komme deg tilgode hvis du er skilt, planlegger å gå eller har bestemt deg for å bli. Det at jeg er rørlegger i bånn, med åtte år på bygg, har kommet godt med senere i livet! (En gang gikk foreksempel oppvaskmaskinen min istykker ...) Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom hilmmel og jord, enn de fleste andre steder. Hvis du er en arbeidsgiver, en eller annen nær slektning eller kjenner meg på annen måte,så er alt jeg skriver fiksjon. #Samlivsbrudd #Skilsmisse #Sorgendetikkesendesblomster #Annenhveruke #50/50 #Partallsuke #Oddetallsuke #Dineminevåre #Pappauke #Mammauke #Mekling #Foreldre #Barnetsbeste #alenepappa #alenemamma #alenemor #alenefar

Kategorier

Arkiv

hits