hits

Hvordan har du det vennen min?

Hei, og takk for at du leser bloggen min.

Hvordan har du det min venn?

Er det "Den sorte fredagen" og alle de supre tilbudene, nå som julen nærmer seg og lønn med halv skatt er kommet inn på kontoen?

Jeg håper ikke det - jeg håper du ikke lar handelstanden og reklamebransjen styre hvordan du skal bruke fritiden denne fredagen, men at du selv tar styringa og kjenner på hva både du og barna dine trenger......

Hva med å bytte ut "Shop til you drop"  med "Drop the shop" ?

Noe av det beste du kan gi barnet ditt er anerkjennelse.

Den avdøde presten Karsten Isachsen  syntes det var så fantastisk å se på når barn ble hentet i barnehagen av foreldrene sine.

Han sa det var det øyeblikket da han så lyset i barnets og den voksnes øyne i det de fikk øye på hverandre , de strålte av gjensynsglede.

Det barnet som har fått alt, men ikke lyset i sin mors eller fars øyne har fått for lite, sa presten Karsten. - Det er jeg enig med ham i.

Neste gang du møter barnet ditt - uansett om det er 2 år, 12 år, 22 år eller 52 år - prøv å utvis ekte "barnehagehentegjensysnglede" - fortell hvilken glede det er at akkurat han eller hun er barnet ditt. Sett av tid, vis interesse, vis at du mener alvor når du sier: "Hvordan har du det vennen min"?

Du kan jo varme opp litt på forhånd hvis du vil, da kan jeg anbefale denne vakre sangen til Rune Larsen "Barnet mitt".

Jeg håper dere får en fin og god stund sammen, at dere kobler dere fra alle spill, telefoner og sosiale medier og til hverandre.
Vi blogges!

Jeg er den skilsmissen du aldri tok ut

Hei, der er du jo! Takk for at du leser bloggen min.

I dag så kom det bare ut et dikt, da jeg skulle blogge.

Det er meget inspirert av Inger Hagrup sitt " Jeg er det dikt"

Jeg håper du liker det...

Jeg er den skilsmissen

Jeg er den skilsmissen du ikke tok ut

Jeg er den sangen du aldri sang.

Jer er den tegningen Endre Skandfer aldri tegna

Jeg er det mattestykket du aldri regna.

Jeg er det tøyset du aldri tulla

Jeg er hun dama du aldri ...

Jeg er din latskap dagen lang.

Jeg er den guden du aldri trodde

Jeg er den båten du aldri rodde.

Jeg er den datter`n du aldri fødte

Jeg er det såret som aldri grodde.

Jeg er det slaget du aldri slo

Jeg er den ene og ikke to.

Jeg er det Google aldri vil slette

Jeg er de barna som ei blir mette

Jeg er det bildet du aldri tok

Jeg er ikke en smokk.

Jeg er det Charlotte Bergesen ikke malte

Jeg er det Bjørnebo ikke talte.

Jeg den katten du aldri strikka

Jeg er den knerten du aldri spikka.

Jeg er så redd for at jeg skal dø

Jeg er tydelig som smeltet snø.

Jeg er en vifte av rare ord

Som slettes ikke vil være stor.

Jeg er det Inger Hagrup ikke skrev

Nå er det ikke mer

 

Neida.

"Kaos" Charlotte bergesen/Galleri A

Hvis ikke dette var nok, kan du jo titte på Kanutten og Romeo Klive - da forstår du nok bedre tenker jeg.

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

 

Tips: hvordan få exen til å betale maximalt i barnebidrag

Hei, og takk for at du leser bloggen min.

Jeg bare kødder - jeg kan ikke gi deg tips om hvordan du skal få max ut av ex - hvis du tenker på den måten tror jeg du er på feil kurs.......

"Hun er bare ute etter penga mine!" Jeg har hørt det mange ganger fra skilte fedre......

Penger er helt klart et tema som mange skilte foreldre krangler om.

Penger er også et tabubelagt tema, for når det blandes sammen med hva egne barns omsorg er verdt, blir det liksom så innmari feil.

"Jeg er ikke ute etter pengene hans assa", har jeg hørt mange skilte mødre si.

Uenighet om penger er det mange som strever med, enten de er gift eller skilt, hvorfor er det sånn?

Vel for det første er penger en av de viktigste ressursene vi har for å skaffe oss det livet vi ønsker.

De er jo veldig skjevt fordelt også, både på verdensbasis, i veldig mange parforhold og hos skilte foreldre.

Noen er skikkelig kjipe og gjerrige av natur, andre er gavmilde og rause.

Noen vil straffe eksen sin igjennom å kreve eller å holde igjen penger, andre igjen vil støtte eksen sin økonomisk av ulike årsaker, det kan være alt fra dårlig samvittighet, til snillhet, klokskap eller takknemlighet. 

Jeg har ingen svar på hva som er riktig, men jeg mener noe:

Jeg tror resultatet på lang sikt  blir best hvis begge foreldrene bidrar etter evne.

Noen har høy betalingsevne, andre har høy omsorgskompetanse og omsorgsevne - ved å bidra med det man har å bidra med, tror jeg resultatet blir best......

Det er flott at foreldre i Norge har full avtalefrihet når det gjelder både samvær og økonomi, det skulle kanskje bare mangle, det er jo tross alt en privat sak i utgangspunktet.

Hvis du og eksen strever med å bli enig om dette, kanskje dere kan få hjelp av en klok nøytral person dere begge stoler på?

Det er ingen skam å be om hjelp, selv om det for mange kanskje er vanskelig.

Den fattige trøsten jeg kan gi, er at hvis dere strever , så er dere ikke alene- penger er for mange et vanskelig tema. AU!

Jeg heier på alle dere der ute som jobber hardt for å løse uenighetene på en konstruktiv måte, ikke gi opp! You can do it!

Kos deg med sangen til  Meja - "All 'Bout The Money"

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

 

Samlivsbrudd og skilsmisse er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve

Hei, tusen takk for at du leser bloggen min.

I dag har jeg vært på boklansering, så advarsel: hele innlegget er skrevet i lett Cava-rus, og er inspirert av mitt møte  med en faggruppe som jobber med familietrapi ,psykologi og forskning. 

Jeg gikk bare rundt med et glass Cava i hånden og lyttet og minglet, det var fint. Inspirerende å møte så mange kloke, dyktige mennesker som jobber med "sånne som oss", sånne som strever med brudd, konflikter, skilsmisse, krangler, svik og avvisnig. - Tror de på en måte kunne representert "Landslaget innen familieterapeuter" 

På baksiden av boka står det: "Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve." Videre står det : "Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrige familie, og samfunnet generelt." - Sitat slutt.

Dette er noe jeg mener er underkommunisert og missforstått av de som snakker om at "samlivsbrudd er så vanlig i dag" - " folk skiller seg for lett i dag" .

Jeg sitter og blar litt i boka nå mens jeg skriver : " "Mine og dine barn"- En konkurrerende eller utvidet kjærlighet?" 

Spørsmål til refleksjon: Reflekter over betegnelsene "stefamilie, nyfamilie, bonusfamilie, lappeteppefamilie og utvidet familie." Har du andre forslag til hva en utvidet familie kan kalles?  Hvilke betegnelse tenker du er mest dekkende? Står det i boka, - jeg tenker at jeg går og legger meg jeg, det ble visst litt mye Cava........ Hva tenker du?

 

 

 

Alt går over

sa hun

 

(til hva sa jeg, stille, helt lydløst)

 

 

Jeg sender deg mine varmeste kjærlige tanker denne mørke høstkvelden.

 

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Dineminevåre #Bonusfamilie #Skjærgårdsfamilie #50/50 #Annenhveruke #Barnetsbeste

 

 

 

 

 

 

 

 

Man må være to for å danse Tango

Hei på deg!

Denne uka har jeg vært på Litteraturhuset og hørt på to flotte menn.

Den ene var Fabian Stang - for en mann! At han er good looking, kan jo ikke han noe for, men at han står foran en stor forsamling, og deler at han lever med angst, det rørte meg til tårer.

"Fy Fabian!" Som Pippi Langstømpe sa noen ganger.....

Han delte en historie med oss også, han fortalt om sin mamma, Wenche Foss, som noen ganger kunne skjelle ut pappa`n hans med de voldsomste provokasjoner , og faren som rolig svarte : " Wenche, det blir ingen scene med meg!" 

Han valgte bort krangelen han faren til Fabian, ikke sikkert det var så dumt - It`s take two to tango, er det noe som heter........

Har du valgt å avstå fra en krangel noen gang når noen har invitert opp?

Kos deg med sangen Two to Tango.

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie Bjørnsdatter - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Brudd #Samlivsbrudd #Dineminevåre #50/50 #annenhveruke #Barnetsbeste #Fellesforeldre #Besteforbarna

Jeg vil ikke ha råd av deg.

Der er du jo, så fint!

En som står meg svært nær, trengte en å prate med, og valgte meg. Jeg kjente meg litt glad og takknemlig for at jeg var valt.

Vi valgte skogen som arena og praten gikk, og selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for å lukke munnen og åpne begge ørene, forsto jeg på slutten av turen at jeg ikke hadde klart det særlig godt....

"Jeg har ikke bedt deg om råd, hjelp eller tips til hva jeg bør gjøre, jeg ønsket bare å snakke litt med deg, jeg trengte at du hørte på......

Da forstod jeg at jeg ikke hadde klart å være en god lytter, enda det var akkurat det jeg ville være, for en av mine kjære og nære.

Hvorfor skal det være så komplisert og vanskelig? Jeg tror det er så vrient å bare ta imot og lytte empatisk og interessert når en av de vi er glad i strever med et eller annet, fordi deres smerte er vår smerte. 

Jeg er så utrolig takknemlig for at min venn, tok det opp meg og sa i fra, jeg ble lovet en ny sjanse, den skal jeg ivareta.

Hvordan er det med deg, er du en god lytter? Noen er naturtalent, andre igjen må trene og øve for å bli gode.

Men det er utrolig viktig for oss mennesker, at vi har noen vi kan dele tankene våre med - uten at den vi deler med, nødvendigvis svarer som en coach, eller en rådgiver. Noen som kan være en ekte venn.

Jeg har lyst å sniktrøste deg litt, hvis du er en sånn som meg, som trenger å øve litt på å være en god lytter.

Så da ligger Jo Nesbø sin vakre sang HÅP under her- til deg fra meg.

Ønsker deg en fin høstkveld - ta på deg lua og gå en tur du også da vel, kunne jeg lett ha sagt akkurat nå - men du vet vel best selv hva du trenger, og jeg skal vel ikke gi deg noe råd akkurat........

Beste hilsen

Cecilie Bjørnsdatter - Dattra til Bjørn

Vi blogges!

#skilsmisse #samlivsbrudd #annenhveruke #Skilt #50/50 

Viktig melding

Jeg har null respekt for voksne folk - foreldre er dritteite! 

Det er tenåringen i huset   på 16år, i boka "Hurra for patriarken" fra 1995 av Eva Schram ,som roper dette. 16.åringen hennes var sint, og Eva spurt henne hva galt hun og faren hennes hadde gjort nå. -Æsj, det er ikke dere jeg snakker om, det er modern og fadern til Kikkan, tullingene skal skille seg. Jeg spyr når jeg tenker på de to ekle egobærsjene som bare er opptatt av seg sjæl. De driter i Kikkan og tvillingene,kjører sitt eget løp og fikser og trikser uten å spørre hva ungene mener eller føler. Kikkan er helt i tåka, han har ikke vært på skolen hele uka, nekter å gå ut. 

Tilogmed gjengen orker han ikke å være sammen med. Han grein i telefonen da jeg ringte akkurat nå for å gi ham leksene. -Eva prøvde forsiktig å antyde til sin datter at Kikkans foreldre sikkert hadde vurdert situasjonen meget nøye. Jeg er overbevist om at ingen foreldre i dag betrakter skilsmisse som en lettvint løsning. Antagelig har de det like vondt som barna deres, og antagelig har de forsøkt alle andre utveier, før de tok avgjørelsen om å gå fra hverandre.

-Pisspreik! Typisk voksenunnskyldning. Skjønner du ingenting du eller? Fatter du ikke at de to ødelegger livet til tre unger. Det er sprøtt. Bare for at foreldrene ikke gidder mer, så blir livet fullt kaos. Rekkehuset skal selges, for det har de ikke råd til å beholde. Mora skal flytte til Trondheim, mens Kikkan må flytte til en eller annen leilighet sammen med faren. Han kan bare være sammen med småsøstrene sine i skoleferiene. Tenk på det, da, han som er superstorebroren, som har passa dem fra de var knøttsmå. Vi andre har erta ham for det mange ganger.

Vet du hva de unnskylder seg med,da? Hva som liksom er årsaken? Teitingene påstår at de har vokst fra hverandre. Blæh,jeg blir kvalm. Tenk å høre på at foreldrene dine kommer med den klisjèen. Det skulle ikke vært lov,vet du. De driter seg ut,ikke sant? Voksne mennesker som har gifta seg å fått tre unger og levd sammen i snart tjue år også plutselig er det slutt. Har foreldre mos i hjernen? De kan ikke oppføre seg på den måten. Fatter de ikke at ungene blir fortvila, at verden raser i dass? Neida,kutt ut og finito, ferdig med det ekteskapet. Nå er vi trøtte av hverandre, så nå gidder vi ikke lenger. Det er bare å dele ting og tang og unger og møbler likt, og flytte hver for seg og så er alt greit. Og så blir mor og far dødshappy og superlykkelige igjen, og det er det eneste som teller. At tre unger ligger igjen i grøfta og griner, spiller ingen rolle. De er jo bare barn og har ikke noe å si. Det er de voksne som bestemmer, ferdig med det.

Feilen er at dere voksne tar ikke voksenlivet alvorlig. Når de derre Hollywood-drømmene dere vokste opp med, ikke stemmer med virkeligheten, så blir dere skuffa og klager over at livet er alt for tøft, også stikker dere av. Vi har hatt opptelling i klassen. Over 60% av foreldra er skilt, mens ingen av besteforeldra er det. Det tyder på at noe er alvorlig sprøtt, at noe er innmari gæærnt med innstillinga til folk i dag. Vi har snakka ganske mye om det i gjengen, og alle er enige om at vi skal aldri få unger hvis vi ikke er dødssikre på at vi aldri skal skille oss. Det minner meg på at jeg har en viktig melding: Hvis det klikker for deg og fadern også, og dere finner på noe tull, da killer jeg dere.

- Hu sa så dattra til Eva Schram, i boka "Hurra for patriarken" fra 1995 .........

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Dineminevåre #50/50 #7/7 #Barnetsbeste 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor mye kan en stemor bestemme egentlig?

Hei, tusen takk for at du leser bloggen min.

Frisøren min er bonusmamma til to gutter, og når hun klipper meg, forteller hun om hvor vanskelig hun synes det er....

Det er særlig det at gutta er hos de annehver helg, hun snakker om. "Det skal liksom være fest hver gang de kommer" , sier hun, samtidig som "hennes datter bor jo der hele tiden, og henne er det ingen fest for!"  "Han skal liksom kose seg så jævelig med de gutta når de kommer, det irriterer meg!" sa hun engang....

Jeg har ikke turt å fortelle henne om bloggen min, og at jeg synes det gjør skikkelig vondt å høre henne snakke sånn om sønnene til mannen sin...

Hun snakker veldig mye om hvor viktig det er for henne at gutta skal følge hennes regler, og skjønne at hjemme hos henne er det hun som bestemmer.

Jeg tar meg selv i å tenke, at det høres ut for meg som de har det litt sånn hjemme som det er i Midtøsten - litt anspent hele tida.... Det kan høres ut som om hun "registrerer, noterer og tar opp ved passende anledninger" alle feila til guttungene....

Jeg tror hun hun gjør mye klokere i å bygge opp en relasjon med gutta. Da må hun ikke være den herskesyke, men tålmodig, anerkjennende, aksepterende, undersøkende, åpen, spørrende, lyttende og interessert.

Juridisk har ikke en bonusmamma noen rettigheter, men hva mener du en bonuspappa eller bonusmamma skal kunne bestemme i forbindelse med barn som ikke er deres?

Har du noen erfaringer du vil dele?

PS.Jeg har bestemt meg for å bytte frisør....

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#skilsmisse  #samlivsbrudd #annenhveruke #50/50 #dineminevåre

 

 

 

 

 

 

Den beste samværsordningen for barn!

Takk for at du leser bloggen min.

Hva som er den aller beste samværsordningen for akkurat ditt barn, tror jeg du vet best av alle mennesker.

Hvem kjenner vel barnet ditt bedre enn deg? 

Hvert enkelt barn er unikt , med helt spesielle behov. Det som er en fin ordning for et barn, kan være totalt feil for et annet.....

Noe som er enda viktigere enn hvilken samværsordning foreldre velger for barna sine, er hvordan de forvalter den i praksis. Barn kan tåle mange rare varianter av samværsordninger, men de tåler ikke å leve i foreldrekonflikt over tid uten at det tar skade av det..... 

Så selv om det kan være ufattelig vanskelig å samarbeide med eksen, er det verdt å arbeide hardt for å få det til på et godt nok nivå.  Til alle dere foreldre der ute som strever, ikke gi opp, det er verdt å arbeide for å få det til. Er det noe du har vært veldig uenig med eksen om, som du ser ikke er verdt kampen? Gi slipp, det er bedre å tape noen slag enn selve kampen om et godt nok foreldresamarbeid , er du ikke enig? 

Jeg sender deg gode tanker, og ønsker deg en god høstdag.

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn 

 

 

 

 

 

Ring før du kommer a`gutten min!

Hei, på deg.

Takk for at du leser bloggen min.

Jeg hørte en historie fra Amerika en gang, om en ung mann som hadde sittet en god stund i fengsel.

Rett før han var ferdig med å sone dommen sin, sendt han et brev til foreldrene sine hvor han fortalte dem at han snart var en fri mann. Han skrev også at han forsto godt hvis de ikke ville ha noe med ham å gjøre, ettersom han hadde begått en forbrytelse. Han ba de derfor om en tjeneste: Kan dere henge en gul sløyfe i det gamle eiketreet utenfor huset deres hvis dere vil møte meg igjen, spurte den unge mannen. På den måten vet jeg om jeg er velkommen hos dere. Dersom det ikke henger en gul sløyfe der, kommer jeg bare til å bli sittende, bli med bussen videre og dere slipper å noe mer med meg å gjøre.  

Den dagen den unge mannen hadde sonet ferdig, og satt på bussen mot huset til foreldrene sine, var han veldig usikker på om det kom til å henge en gul sløyfe der i treet utenfor huset eller ikke??

Det som møtte mannen da bussen passerte huset til de gamle, var ikke èn gul sløyfe, men et helt tre fult av gule sløyfer!

Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha føltes for ham!

I går hørte jeg en annen historie, fra Norge, om at 60% av landets 17-åringer har skilte foreldre.

Mange av dem har to hjem, med steforeldre, stesøsken og halvsøsken. Noen av dem er usikre på om de er velkommen hos pappa når det er «mamma-uke « og hos mamma, når det er «pappa-uke» , de ringer alltid på før de går inn i sitt eget hjem.   

Jeg kan bare forestille meg hvordan det må føles for dem!

I dag vil jeg slå et slag for at alle skilte foreldre har et tre fult av gule sløyfer utenfor husene sine , som et symbol på at barna deres er velkommen hjem anytime! Helt uavhengig av om det er «pappa-uke» eller «mamma-uke»

Og at de i stedefor å bli møte med «det passer litt dårlig akkurat nå jenta mi» blir møtt med : Velkommen hjem jenta mi, så godt å se deg!

Hva mener du om dette tema? Har du noen erfaringer fra dette?

Jeg håper du har en skikkelig fin høst der du er!

Vi blogges! 

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn!

 

 
 

Ikke lett å bare bruke fornuften når livet er snudd på hodet på grunn av en skilsmisse

Hei på deg!

Takk for at du leser bloggen min.

Da jeg begynte å blogge, hadde jeg et stort ønske om å sette en lyskjegle på hvordan det er for oss som er skilt.

Jeg husker før jeg ble skilt selv, var jeg interessert i hvordan andre skilte foreldre "klarte seg". Jeg studerte de jeg hadde i min nærhet, foreldre i barnehagen, skolen, sidelinja på fotballbanen. Jo, det så da ut til at de mestret det bra, både barna og de voksne - skilsmisse er vel ikke så farlig.......

Media kunne jo også få det til å se nesten litt trendy ut for meg som sliten og ulykkelig småbarnsmor. Kjendiser stod fram og fortalte lykkelig om ny kjærlighet, eksotiske ferier, "de suger ikke på sorgens karamell".....Andre igjen kunne fortelle om "annenhveruke-lykke" en uke singel og en uke som familiefar med kvaliltetstid med barna.

En skilsmisse og 14 år seinere har jeg et helt annet syn på skilsmisse med barn involvert. Det er derfor jeg blogger hver uke om dette triste temaet, jeg mener det er underkommunisert hvor vanskelig et samlivsbrudd kan være. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt voksne som selv ikke har opplevd brudd si "folk skiller seg for lett i dag" - jeg vet ingenting om "folk" gjør det, men jeg vet at en skilsmisse ikke er noen lett affære. 

Jeg har hørt at det er målt mer stresshormoner i kroppen etter en skilsmisse, etter en ektefelles død. Muligens er dette fordi man må fortsette å forholde seg til den man har mistet, og man må ta mange vanskelig valg om helt grunnleggende ting innen bosted, økonomi og egne barn.

Alliansen mellom dere er brutt, og deler av flokken forsvunnet, eller i verste fall har snudd seg med den verste fiendtlige side mot deg.

Etter en skilsmisse man overhode ikke har ønsket, føles det for mange som de står med gjørme til livet.....

Og barna - de stakkars uskyldige barna.....

For de aller fleste av dem tror jeg det er "Trist som Faen"

Kanskje føles det for dem slik kunstner Charlott Bergesen har fremstilt barnet i den lille filmen under........ Jeg gråter inni meg når jeg tenker på det....

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

Lyst til å forme barna dine?

Hei, der er du jo, takk for at du leser bloggen min.

En klok mann skal ha sagt en gang: "Hvis du vil forme barnet ditt, og det er hovedpoenget med å få barn, kjøp en hund i stede !" 

Hvis du følger hans råd og kjøper en hund, da anbefaler jeg boka "Ikke skyt hunden" , som handler om shaping av dyr,på det varmeste.

Barna våre er ikke prosjekter, som er mer eller mindre vellykka, de er mennesker av kjøtt og blod, som trenger at vi er oppriktig interessert  i hvem de er og hva de er opptatt av.

Jeg mener vi bør gå foran, være helt alminnelige mennesker og viser vei, og det tror jeg vi gjør best ved å kjenne oss selv, og ved å ta godt vare på oss selv og vårt eget liv .

Hva tenker du om det?

Kos deg med låta til Tomine Harket, den handler om "Du har funnet deg en annen" og "Du lovte meg"

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

Vi blogges!

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Brudd #Annenhveruke #Dineminevåre #Bonusbarn #Bonusmamma #Bonuspappa #Barnetsstemme #Foreldreansvar #Sorgendetikkesendesblomster

 

Foreldrekonflikter - hvor blir barnets stemme av?

Hei på deg.

Så flott at du leser bloggen min, tusen takk.

Jeg syns det er så morsomt, spennende og lærerikt å snakke med barn!

Jeg tenker det er viktig at barn får hjelp til å knytte mening til det som skjer når foreldre skilles. Ingen barn skal sitte igjen med en mulig opplevelse av at "Det kan hende det er min skyld at de skilte seg" 

Å møte barn med Undring og nysgjerrighet  og at vi annerkjenner det andre sier til oss, selv om vi ikke er enig er viktig. Et eksempel på dette kan være: "Tenker du at skilsmissen er din skyld sier du, fortell, hva er grunnen til at du tror det?" 

Tegning av Charlotte Bergesen https://www.fineart.no/kunstner/charlotte-bergesen traff meg midt i hjertet - jeg er så takknemlig for at jeg fikk bruke den her.

Her kommer et annet eksempel på å annerkjenne det barnet sier:  "Hvis tenåringen din står foran speilet å ser på seg selv, mens hun sier: ååå, jeg er alt for tykk - kvisete og fæl! " Her kan det være fristende for en mamma eller pappa å kutte sitt eget barn av med "neida! - du er så flott atte, ikke tykk i det heletatt! Har ikke sett en eneste kvise jeg jenta mi!"  - En alternativ måte å svare et utsagn at den typen kan være: "Så leit å høre at du ser på deg selv på den måten. Pause - vil du høre hvordan jeg ser deg?"  Jeg ser en nydelig ung jente med roser i kinna og langt vakkert hår, som akkurat nå ikke har det så godt, hva tenker du om det?

Kan du huske en gang du ble møtt på en ekstra god måte?  

Her er noen av mine opplevelser: Et ømt blikk fra en vennlig nabo, som bekreftet empati i det jeg kom tårevåt tilbake etter å ha sagt hade til barna mine som skulle på sommerferie med pappa`n sin. En god berøring i form av en fast, vennlig hånd på den ene skuldern min fra en kollega, i det han passerte bak meg mens jeg satt i kantina på jobben, - jeg hadde slutta og begynt igjen, hadde vært borte over et år , og klappet på skulderen sa på en måte "velkommen tilbake" Jeg glemmer aldri min datters tindrende , gledesfylte barneøyne da jeg  kom hjem fra en langhelg i Paris og barna har vært hjemme med mormor og morfar : "Mamma!" "Du er hjemme igjen! "

Barn trenger voksne som hjelper dem med å skape avstand til den vonde skilsmissen - minne den unge på at "først og fremst er du Mari , som liker å leke med vennene dine, spille fotball, liker reptiler og krim "

Barnet er ikke et skilsmissebarn - Derimot er skilsmissen er en hendelse i livet til barnet.

Det er viktig hvordan vi møter barn, hvordan vi hilser de velkommen, hvordan vi lytter til det de går å tenker på,

- med interesse, nysgjerrighet og undring.

Kos deg med "Poteto potato" i linken under, takk for følget!

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd  #Annenhveruke #50/50 #Oddetallsuke #Partallsuke #Fellesforeldre#Skilsmisseblogg #Mammauke #Pappauke

 

https://youtu.be/zZ3fjQa5Hls?t=59s

Hvor lenge skulle dere være borte sa du?

Da er vi igang igjen, sier en kompis til meg her om dagen. Nå har hun gjort det nok en gang, selv om hun vet hvor mye jeg er imot at hun gjør det.

Hun har bestilt tur til seg selv og begge jentene våre i høstferien, til Mallorca. Det er jo hyggelig nok det at de skal ut å reise, problemet er bare det at reisen varer i 14 dager, og høstferien til døtrene våre i 9.......

Jeg jobber hardt for å lære jentene at det er viktig å følge reglene til skolen, og nå som det er strengere enn noen gang, kan jeg bare ikke fatte hva hun tenker på eller med.

Kompisen min fortsatte:En kollega på jobben min foreslo at jeg skulle kontakte skolen og si det som det er, at det fraværet de får takket være morens uansvarlighet, får lærerene ta opp direkte med mor, jeg forholder meg til skoleåret og de fridagene som gjelder.

Tegnehanne har så mange gode tegninger . Takk #Tegnehanne

Har du opplevd noe liknende som kompisen min Svein snakker om her? At du og eksen har helt forskjellig syn på det med fri utenom skoleferie ?

Har du noen gode forslag eller innspill til Svein, tar han de imot med takk, enten i kommentarfeltet under bloggen, eller i en Pm på Facebooksiden

"Felles Foreldreskap"

Svein og jeg håper å høre fra deg.

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd  #Annenhveruke #50/50 #Oddetallsuke #Partallsuke #Fellesforeldre#Skilsmisseblogg #Mammauke #Pappauke

 

 

 

 

Hva skal jeg velge?

En gang jeg var i Tyskland, for mange år siden, skulle pappa`n til barna mine kjøpe seg nytt kamera.

Vi snakker om før skilsmissen vår og før mobiltelefonen hadde kamera innebygget, det var en viktig avgjørelse. Dette var i overgangen mellom analogt og digitalt fotoutstyr og for ham var det naturlig å velge en digital modell. Dette hadde jeg store problemer med, og det utløste en voldsom krangel mellom oss. Det var jeg som bøy opp til bråk, for jeg kjente på en enorm motstand mot at han skulle velge digikamera.

Mine reaksjoner var alt annet en hyggelige eller rasjonelle, og i dag husker jeg ikke engang hva som ble utfallet av konflikten.

Steve Jobs har sagt : ?You can't connect the dots looking forward; you can only connect them looking backwards. So you have to trust that the dots will somehow connect in your future.?

Det var først mange år senere, at jeg "connected my dots " og forsto hva som var grunnen til mitt raseri i Tyskland.

For eksempel den sommer `n Line fortalte meg at hun studerte foto i SanFransisco, og jeg følte at hun kunne like gjerne ha slått meg så hardt hun kunne, rett i magen. Sånn føltes å bli gjort oppmerksom hvor feil yrke jeg hadde valgt, det jo foto jeg skulle ha studert! Da jeg nylig var og besøkte Dronnings Sonjas `s kunststall, var det èn installasjon som traff meg midt i hjertet: Den historisk fotoskatten «Dronning Mauds private foto album» en digital fremvisning av Dronning Maud sine bilder, hennes dronningunivers, fasinerte meg. 

For meg er foto viktig, det tilhører en av verdiene mine. Både det å ta bilder og det å nyte et bilde noen andre har fotografert Grunnen til at jeg ble så sint i Tyskland, var at jeg kunne ikke noe om data og den digitale verden. Jeg var redd. Jeg var redd for å ikke kunne bruke kameraet dersom det ikke var god gammeldags film inni der i stedefor et lite minnekort. Jeg var sint fordi jeg var redd, og jeg var redd for at jeg ikke skulle få ta del i fotoverdenen til daværende mannen min.

En følelse blir til når en begivenghet berører ditt verdisystem har den avdøde presten Karsten Isacksen lært meg. Han har også lært meg at det kan være nyttig å være nysgjerrig og interessert i egne reaksjoner -  hvorfor ble jeg så innmari glad akkurat nå? Hvorfor blir jeg trist av dette?

Isacksen påstod at raseriet har tre kilder:

1.Du eller jeg misforstår     2. Jeg er såret     3. Jeg er redd

Som alenemor har jeg vært nødt til å ta mange avgjørelser og valg på vegne av både meg selv og barna mine. Da har det vært godt å ha et invendig livskompass, Ratio  vår naturs indre stemme . Arne Næss sa i en bok at Ratios stemme taler ikke til oss i ord. Vi får derimot en følelse av hva  det riktige valget er.

Å ta valg kan være vanskelig. Det kan gjelde kjøp av et kamera, en tenåring som vil reise alene på språkreise, eller stortingsvalg.

Valgene får konsekvenser, de må vi stå til ansvar for på godt og på vondt.

Her kommer et vakkert dikt av Einar Skjæraasen om det å ta valg:

Hokken ska n blonke tel?

A Kirsti er lys som e selje,
A Kari er mørk som e gran.
A Kari vil helst vera heme,
A Kirsti er alle stan. 

A Kirsti er livat i leken
og le´ugst og lettest på tå.
A Kari sit inne ved rokken
og tvinner den mjuke tråd. 

A Kirsti er kvek som en mårrå.
A Kari er blyg som en kveld.
og je, je er gla i dem båe.
- Men hokken ska´n godblonke tel. 

 

Ta deg tid til å se på  "Todd & Copper - The Choice"  en nydelig snutt om det å ta valg.

Eller hør sang nummer ni Hva velger du fra albumet  fra albumet Aasen tar Helg

 

 

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Fellesforeldre #Barn #Barnetsbeste #annenhveruke #50/50  #Barnefordeling #Foreldretvist  #valg

 

Ikke alltid lett å være en bonus pater familias.

Min første skoledag - Vestli skole 1975, sol ute sol inne, sol i hjerte, sol i sinnet.

Jeg kjente gleden boblet inni meg - endelig skulle jeg få lære meg å lese, skrive og regne! Vi var fire fra samme oppgang som skulle starte i samme klasse: Mariann, Morten, Tone og jeg. Ingen av oss hadde vel alle tenna på plass, men nye ransler hadde vi - min var rød.

Etter å ha blitt ropt opp i skolegården og fått vite at vi skulle gå i klasse B1B, var vi samlet en kort stund i klasserommet. Frøken, som det het på den tiden, hilste på oss alle sammen, snakket litt også ba hun oss om å tegne en tegning. Da dette oppdraget var utført sa hun «takk for i dag».

Her må det være en misforståelse ute og går, tenkte jeg. Vi skal vel ikke hjem allerede nå? Jeg har verken lært å lese, skrive eller tegne!  Her har jeg gått og venta i syv år på å lære meg å lese, også får jeg beskjed om å tegne en tegning å gå hjem??

 

Da jeg endelig fikk lekser, husker jeg at jeg satt på rommet mitt og skrev det fineste jeg kunne i boka mi. Bokstaver skulle skrives, pent og på linje, G`n skulle ned i kjeller`n og F`n skulle både ned i kjeller`n og opp på loftet. Jeg ville skrive riktig og jeg ville skrive pent , jeg ville være flink jente. Da jeg hadde gjort alt jeg kunne så godt jeg kunne, husker jeg at jeg så ned på bokstavene i boka som var så pent på linje og tenkte: "er det ikke noe mer jeg kan gjøre her?" 

Så slo det meg!  Fargelegg da vel! Som tenkt så gjort, jeg tok farveblyantene ut av penalhuset og farvela et foriktig lag med farge over hele arket, først litt rødt, så litt blått, så litt grønt. Hele siden var dekorert med forsiktig farveblyant i ulike farger, selvsagt så løst at alle de rette fine bokstavene fortsatt var tydelig. Jeg tenkte"dette blir bra Cecilie, dette var nydelig!"

Jeg trakk pusten dypt, i ren glede, reiste meg og gikk stolt inn i stua for å vise pappa det nydelige leksearbeidet mitt. Da pappa så den farvelagte siden, ble han helt fra seg, svart i øynene og sa: "hva faan har du gjort Cecilie! Du har jo ødelagt hele leksa!"  Jeg husker ikke hva som skjedde etter det, for det er helt svart for meg, men kan forestille meg hvor krenket og sammensunkent jeg må ha blitt. 

Jeg tror noe ble ødelagt der og da........

Men, hvordan skulle min pappa kunne vite hvordan han skulle være en annerkjennende pappa som møtte ongen sin på en trygg ,god og annerkjennende måte? Det er ikke lett å alltid være den gode familiefar, eller bonus pater familias som det så flott heter på latinsk.

Hans egen pappa døde jo mens han ennå bare var bare 7 år.....

Når jeg tenker på det i dag, tror jeg han ble sint fordi han var redd for hva frøken på skolen ville si, redd for at jeg ikke skulle levere riktig lekseformat og gjøre det godt på skolen og i livet. Heldigvis hadde vi masse på kjærlighetskontoen vår, så det gikk ikke så ille som det kunne ha gått, hvis den hadde vært tom i tillegg. 

Lykke til med skolestart , enten du er alenemor, alenefar, bonuspappa eller bonusmamma.

Slipping Through My Fingers - Meryl Streep, Amanda Seyfried kan kanskje passe for å runde av dagens blogg , den er så vakker.  

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie -Dattra til Bjørn

 

Ikke glem hva som skjedde med han som fikk alt han ønsket seg!

Den sommer`n på hytta, da broren min og jeg instisterte på at pappa skulle vekke oss klokken 0855, så vi fikk med oss hørespillet på radio om Charlie og sjokoladefabrikken!

NRK sin versjon av  Roald Dahl`s fortelling om Willy Wonkas sjokoladefabrikk , de mystiske maskinene, fabrikken som laget verdens mest vidunderlige sjokolade, Humpalumpaene og Charlie Bucket "Vår helt"  - var helt magisk!

Fordi jeg har vært alenemor siden barna mine var seks og syv år, har jeg hatt litt lyst til å kompansere for at de har vokst opp i et "broken home" med å gi de alt de ønsker seg.

Det tror jeg ikke er vedlig klokt å gjøre.......

Willy Wonka sier til Charley: "Ikke glem hva som skjedde med han som fikk alt han ønsket seg! "

- " Han levde lykkelig i alle sine dager."

Men så er jo den historien et eventyr da!

Legger ved en sang med Jo Nesbø som jeg synes er så vakker, Håp heter den

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

Nå er det nok! Sa broren min til meg,det er jeg veldig glad han gjorde....



Barn vet intuitivt at de skal snakke om smerte.

Når de har falt og fått skrubbsår på kneet, er det bare èn ting som gjelder: full skademelding og mamma`s fang!

Før under og etter skilsmissen min følte jeg mye på smerte, vonde tanker og vanskelige valg. Jeg vil si jeg er en godt over middels talefør person, det verbale er min greie og jeg hadde mange som ville høre på meg.

Når jeg ser tilbake, var jeg helt ukritisk til hvem jeg delte hva med, det var så mye som skulle ut....Jeg blir flau i dag når jeg tenker på min delevillighet på det tidspunkt.

Det var allikevel èn som måtte tåle og høre mer enn mange, lillebroren min: Thomas. Han var empatisk og lyttet, samtidig som han stilte meg kritiske spørsmål, han slukte ikke "hva som helst".  En dag jeg var hos broren min, og jeg tok opp et av mine favoritt-temaer ( min egen vonde skilsmisse) kom han bort og stilte seg opp foran meg. Han la en hånd på hver av skuldrene mine, så meg dypt inn i øynene og sa med en stemme jeg oppfattet som irritert, bestemt og kraftfull: «Nå er det nok Cecilie! Jeg forstår at dette er vondt og vanskelig! Det er det faktisk for oss alle. Men nå orker jeg ikke å høre mer om dette. Hvis du ønsker å fortsatt ha kontakt med meg, er det siste gang jeg har hørt om skilsmissen! «



Bildet av kjærsten min og broren min.

Takk for at du sa i fra Thomas, jeg tror det er en av grunnene til at vi har et godt forhold i dag, mange år senere!

Hvilke personer snakker du med om dine problemer? Jeg tror det kan være klokt å ha en bevissthet rundt akkurat det.  Hva tror du?

FRIENDS -- Season 2 -- Pictured: (l-r) Matthew Perry as Chandler Bing, Jennifer Aniston as Rachel Green, David Schwimmer as Ross Geller, Courteney Cox as Monica Geller, Matt LeBlanc as Joey Tribbiani, Lisa Kudrow as Phoebe Buffay -- Photo by: NBCU Photo Bank
Venner er viktig, godt å ha noen å dele sorger, gleder og en is eller en øl med!
 

Sangen under er en hyllest til alle venner der ute , til broren min og til deg som leser dette akurat nå!

Vi Blogges!

Beste hilsen 

Cecilie - Dattra til Bjørn

Her kommer en hyllest til mannfolk.



"Mannfolk! Over og ut!" - sier ei veninne av meg noen ganger, med et glimt i øyet og et smil om munnen. 

Jeg smiler som regel tilbake da, fordi vi er begge enige om at uten menn, er det ikke like gøy å være oss.... 

Vi vet også, at selv om vi ikke er sammen med pappa`n til barna våre, så trenger barn å ha god kontakt med menn generelt, og fedrene sine spesielt.

Onkler, lærere, farfar og morfar og andre gode mannlige rollemodeller og forbilder er viktig for ungene!

Noen ganger lurer jeg på om de er klar over det selv, alle disse flotte mannfolka der ute, hvor viktige de er for oss damer . 

Dere er superviktige gutter! Dere bidrar vanligvis med helt andre perspektiver og erfaringer enn det vi kvinner gjør. Hurra for forskjellene! 

Det er bare menn som kan lære gutter å bli menn,har Jesper Juul sagt - jeg synes det var klokt sagt.



@Tegnehanne har så hærlige tegninger - de sier så mye,,,

I dag har jeg lyst å hylle alle de kule mannfolka som er der ute, og alle de rå damene som forstår hvor viktige gutta våre er!

På brygga i Slemmestad så jeg en bestefar som stod å fiska sammen med barnebarnet sitt. Da jeg passerte, la han armen varsomt på skuldern til gutten, smilte til meg og sa: "det er første gangen han fisker!" Da jeg gikk videre, hørte jeg han kommenterte kastet til barnet som heiv ut snøret på fiskestanga : "BRA Sebastian!" hørte jeg bestefarens stolte stemme si.

Det varmet hjertet mitt.

Legger ved to Youtube snutter til deg, som du kan kose deg med: The Weather Girls - It's Raining Men  &  Awesom dad`s 

Håper du liker dem...... 

Vi blogges da!

Beste hilsen

Cecilie Bjørnsdatter - Dattra til Bjørn 

 

 

 

Happy X-wife = Happy life!


Det kan virke på meg som om en stor del av de mennene som fortsatt er sammen med sin utvalgte mange tiår etter at de valgte hverandre, har knekt noen koder.

Kan det være at holdningen «Happy wife = happy life» er en av de kodene?

Jeg vet ikke, for jeg tilhører ikke den gruppen som har vært sammen med min utvalgte i flere tiår. Jeg er skilt, ikke er jeg mann heller, så hvordan skal jeg kunne vite det?

Det er lett å forstå at en mann som kanskje er forlatt av sin kone, mamma`n til deres felles barn ? kan føle en dyp uvilje til å bidra til sin ekskones lykkefølelse.

Men er det klokt av ham å avstå fra "å handle vakkert" overfor barna`s mor av den grunn?

Skal han la negative affekter være de som styrer handlingene sine? Lar det seg gjøre å ha et mangfold av vonde følelser som skam, fortvilelse og tap og samtidig rette ryggen og være rasjonell, fornuftig og klok i handling?

Jeg tror smerten til de voksne i forbindelse med en skilsmisse ofte er underkommunisert og oversett.

Når en familie revner og går i stykker, er det sterke følelser i sving, og mange av de er smertefulle.

Jeg har flere ganger deltatt på Confex sin konferanse for kvinner i arbeidslivet, »Kvinner i Tiden», et innslag som gjorde inntrykk på meg, var da Jan Fredrik Karlsen stod på scenen og snakket til 1400 kvinner.

Jan Fredrik fortalte at han var skilt, men at han hadde et godt forhold til barnas mamma. «Har hun det bra, har barna det bra og har barna det bra har jeg

det bra! -Er det ikke så enkelt a`dere? « Gliste Jan Fredrik, sånn bare han kan.

Over tusen kvinner trampeklappet i Oslo konserthus som respons på hans uttalelse den dagen!
Selv om det ikke finnes noe fasit i dette, tror jeg det kan være klokt av oss foreldre å lete: «hvordan kan vi fortsatt samhandle til det beste for oss selv, barna våre og samfunnet på tross av vonde følelser og uvilje».

Hva tenker du?

OBS! Bruken av hankjønn, pappa og mann i dette blogginnlegget er valgt tilfeldig. Innholdet gjelder like mye / lite begge kjønn og fra mitt perspektiv er dette personavhengig og ikke kjønnsavhengig problematikk. 

OBS!! Bruken av begrepet "å handle vakkert" har jeg rappa fra Immanuel Kant via en historie i boka til Arne Næss , Livsfilosofi  1998.

En ting til, husk at vi alle har ansvar for vår egen lykke!

Sangen Happy - til Pharrell Williams  gjør meg litt lykkelig kjenner jeg, hva med deg? =)

 

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - Dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd  #Annenhveruke #50/50 #Oddetallsuke #Partallsuke #Fellesforeldre #Skilsmisseblogg #Mammauke #Pappauke

 

 

På sommerferie uten mamma....


Hei, takk for at du vil lese bloggen min i dag!

Da barna mine var små, og de var på ferie med pappa`n sin, kjente jeg på et vanvittig savn etter de. Savnet var ikke konstant, det kom og gikk, men kunne være ganske heftig. Samtidig hadde jeg en følelse av lettelse over å ha litt frihet til å gjøre ting jeg ellers ikke kunne, og at det var godt med en liten pause i det store ansvaret det er å være alene med to barn.

Savn er en følelse som kan beskrives med mange ord: knapphet mangel motgang nød trenger underskudd  ønsker avgrunn fravær heimhug hunger jammer klage sin nød knipe krise lengsel lidelse manko offer oppofrelse plage sult  vanskelighet

Barna mine var veldig ulike når det gjaldt savn, den ene savnet og lengtet, den andre levde tilsynelatende helt i nuet, savnet hverken pappa eller mamma.

Som lita, husker jeg at jeg savnet min mamma veldig. Noen dager syntes jeg hun var alt for lenge på jobb, jeg husker at jeg lengtet etter at hun skulle komme hjem. Da jeg ble større, og var med familie på ferie, gråt jeg meg i søvn fordi mamma ikke var med...

En kollega fortalte meg nylig smilende en fredag ettemiddag at hun gledet seg så veldig til i kveld! Hvorfor det? Spurte jeg, hun svarte at sønnen hennes skulle komme hjem fra leirskole.

Mandag fortalte hun meg i lunsjen vår at sønnen hennes hadde sagt til henne: «Mamma, jeg tenker så veldig på Anders i klassen min jeg....»  «Hvorfor gjør du det gutten min?» Spurte kollegaen min. «Jo, du vet, jeg har savnet deg og pappa så veldig når jeg skulle legge meg om kvelden denne uka her, mens jeg var på leirskole. Du vet mamma, foreldrene til Anders er skilt, så han har det sånn bestandig han.........

Hvordan er dine barn? Har du en som savner og en som ikke gjør det, sånn som jeg hadde? Barn er ulike der som ellers, og det er helt OK.

Vi blogges!

Beste hilsen
Cecilie - Dattra til Bjørn


#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Fellesforeldre #Barn #Barnetsbeste #annenhveruke #50/50  #Barnefordeling #Foreldretvist  

Hør den vakre sangen til Lillebjørn Nilsen som handler om å lengte hjem........

 
 

Beste sommerferietips for skilte foreldre!

 

Her kommer det aller beste ferietrixet for å få en fantastisk fin sommerferie

 

Logg av nettet !



Men før du logger deg helt av, anbefaler jeg deg den lille filmen under.

Jeg ønsker deg og dine en fantastisk sommer!

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn



 

Jeg klarer meg ikke med bare èn mann !

Mamma kjenner veldig mange menn hun! - Uansett hvor vi er så snakker hun og hilser på menn!

Det var sønnen min på åtte år som erklærte dette, første gang vi møtte min nåværende svigefar i Trondheim.

Bakgrunnen for uttalelsen, var nok at min yrkesbakgrunn som rørlegger, hos VVS- grossist og hos rørleggerkjeden Rørkjøp igjennom nærmere 20 år hadde gitt meg ekstremt mange mannlige bekjente, kunder og kollegaer.

Det ble litt kleint rundt middagsbordet den gangen , men det årna seg.

Det jeg liker aller best med å ha menge menn i livet mitt, er alle de ulike perspektivene. Nå har jeg ikke alle gutta i hverdagen på samme måte som før, derfor må jeg få de mannlige innspillene fra andre kilder.

Jeg kan få gåsehud av å høre tidligere justisminister O.C. Gundersen`s barnebarn John Christian Elden, forsvare Eirik Jensen i Oslo Tinghus.  Et gammelt NRK-klipp med Jens Bjørneboe som i følge norsk høyesterett i 1967,krenket forankrede moralbegreper i samfunnet med sitt utuktig skrift "Uten en tråd".

Bård Tufte forteller i "Mann44" at hans forspill med kona ofte innebærer en tur på Plantasjen. En gammel CD med Presten Karsten Isachsen hvor han snakker om at følelser er fakta, "de er breddfulle av informasjon om ditt indre verdisystem" , fire dager i Bergen på kurs med Familieterapeuten Jesper Juul som foreleser om det mødre ikke kan tilby sine barn:bare menn som kan lære sønner å bli menn! En TED-talk med Harald Eia. Et radioprogram hvor Kåre Willoch hevder at Gerhardsen ikke hadde hatt en kjanse i dagens media-verden, men at radio var mediumet som gav ham suksess. Thorvald Stoltenberg som ærlig forteller i forbindelse med at han har ny kjæreste kort tid etter at han ble enkemann "han hadde et så strålende ekteskap med Karin, at det ga mersmak».. Et julebord hvor Filosof Einar Øverenget bidrar med refleksjoner rundt utfordringene i forbindelse med det å ta valg. Marco Elsafadi som skinner når han snakker om "kraften i en relasjon". Dagfinn Lyngbø som snakker om han kunne tenke seg å mute stemmen til Pernille Sørensen. Ingebrigt Steen Jensen som foredrar om at vi ikke må selge Norge og at alle trenger å høre til i en klan. Kunstutstilling hvor Vebjørn Sand forteller om hvordan det kjente maleriet til Picasso, skygget over historien om den grusomme teppebombingen av  Gernica. Nils Arne Eggen `s postulater om samhandlig og komplementære ferdigheter -  Jeg må bare ha det , må bare ha det, må bare ha det! 


Det krever en landsby å oppdra et barn

På samme måte som jeg er "avhengig av å ha mange menn i livet mitt" trenger barn å ha mange voksen-ressurser i livet sitt.  Voksne som gir de forklaringer, forteller og finner årsaker til hvorfor noe skjer. Voksne som  kan hjelpe de å sammenligne likheter og forskjeller i forhold til annen opplevelse. En utvidet familie som hjelper til med å finne sammenhenger til fortid og framtid. Kan lære de å lage og fortelle historier om det dere opplever sammen. Tegne, se på bilder og lage teater ut fra det dere opplever. Noen som utfordrer de og lærer de å sette grenser. Noen som kan vise hvordan de kan planlegge, steg for steg. Noen voksne som sier : «Det er bra, fint», «Det er bra, for når du gjør slik, da...» med forklaring til hvorfor det er bra. Voksne de kan spøke og le sammen med, omfavne og klemm. Voksne som snakker med mild og kjærlig stemme.

Alle barn trenger en sånn utvidet familie. Særlig barn som har skilte foreldre.

Har du noen inspill på hvordan vi voksne kan legge til rette for dette? Jeg vil gjerne høre fra deg! Du kan skrive i kommentarfeltet under, eller sende melding på Facebook siden "Felles Foreldreskap"

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

Ta gjerne en kikk på hvordan Dagfinn Lyngbø er som "trygg voksenperson"

 

 

 

Livet etter skilsmissen

 



 

Da jeg ble skilt hadde jeg det helt jævlig! Det var vanskelig å se for meg en lys framtid da jeg sto midt opp i alt sammen.

Jeg var i mitt eget livs ruiner og det gjorde innmari vondt. AU!

Jeg skulle ønske noen hadde holdt kjærlig rundt meg den gangen, og fortalt meg den historien som jeg skal fortelle deg nå, jeg følte meg så utrolig alene.....

Jeg fant denne historien i en av yndlingsbøkene mine: " Små ord for store spørsmål " av samfunnsforsker Nils Christie

Jeg vil at du skal dra krakken bort åt glaset, se for deg at jeg legger armen min kjærlig rundt dine skuldre, for "nå skal je fortelja og du skal høre på".

Et tvillingpar snakker sammen i mors mage!


- Tror du på et liv etter fødselen?

- Ja, så klart !

- Jeg tror ikke noe på alt det der.hvordan i alle dager skulle det kunne være?

- Ja.... helt nøyaktig vet ikke jeg heller. Men det er sikkert mye lysere enn her. Kanskje kommer vi til å gå omkring på føttene våre og kanskje også spise med munnen vår?

- Noe så dumt har jeg aldri hørt! Spise med munnen? for en idiotisk idè. Vi har jo navlestrengen som gir oss mat. Hvordan tror du at du skal kunne gå omkring? Navlestrengen er aldeles for kort for det!

- Jo??. men jeg tror allikevel det skal være mulig på en eller annen måte. Alt kommer bare til å være annerledes enn her inne.

- Tull og tøys! Det har aldri kommet noen tilbake fra livet etter fødselen. Med fødselen er livet slutt. Så enkelt er det. 

- Jeg er enig at ingen vet hvordan livet etter fødselen kommer til å være. Men det jeg vet er at vi da vil kunne se vår mor, og hun kommer til å ta vare på oss!

- Mor? Du tror da vel ikke på en mor??? Hvor i alle dager skulle hun være??

- Her! Overalt! Omkring oss! Vi er til og lever gjennom henne. Uten henne skulle vi ikke engang eksistere!

- Det er bare prat! Jeg har aldri merket noe til noen mor, altså finnes hun ikke!

- Joda, noen ganger når vi er helt stille kan du høre henne synge og snakke. 

Tror du på et liv etter fødselen?

Jeg tror både på et liv etter fødselen ôg etter skilsmissen.

Når det gjelder et liv etter døden, finnes det vel ingen beviser for at det finnes noe, men som professor Arne Næss sa en gang: men det finnes ikke noe bevis for at det ikke finnes noe heller........... Den tanken liker jeg godt.

Når vi først er inne på tvillinger, anbefaler jeg denne vakre Youtube snutten av disse to som fortsatt tror de er inne i magen til mamman sin.

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie - dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Fellesforeldre #Barn #Barnetsbeste #annenhveruke #50/50  #Barnefordeling #Foreldretvist  


 

 

 

 

 

 

 

 
 
 

Barnefordeling

 
 
Hei, da var det fredag (bloggdag) igjen, takk for at du leser!
 
Barnefordeling - litt av et ord......... Det høres ut som barnet skal deles i to!
 
I rettsystemet vårt, oppfordres vi til å bruke begrepet Foreldretvister i stedenfor barnefordelingssaker.
Flisespikkeri, mener kanskje noen, språket og ordene vi velger å bruker er viktig mener andre.
 
Hva slagt bostedsfordeling er best for barn når foreldre skiller seg?
 
Noen diskuterer på generelt grunnlag, de hopper over selve barnet og henviser til  forskning.
 
Jeg mener det ikke finnes noen fasiter på hva som er best for barn - og at ethvert barn må sees på spesielt
 
Hva er best for akkurat dette barnet?  Det må mamma`r og pappa`r bruke energi på å få kunnskap om!
 
For å finne ut av det, kan det være noen spørsmål som er kloke å stille.... 
 
Det er ikke sikkert at en rettferdig foreldrefordeling er det optimale utgangspunktet, og det som er best for lillesøster er ikke bestandig like godt for storebror.
 
Har du noen erfaringer eller meninger om hva som kan være klokt å tenke på når samvær med foreldre skal avtales?
 
Jeg vil gjerne høre hva du mener og tenker! om dette!
 Enten i kommentarfeltet under, eller i en personlig melding til meg på https://www.facebook.com/familieutvikling.no/
 
Sjekk ut sangen til Montgomery Gentry : "I'll Keep The Kids" 
 
 
"Det viktigste er ikke hvilken ordning foreldre velger,
men hvordan de forvalter den ordningen de har valgt! "
 

Jeg vil fortelle deg om en mann



La meg fortelle om en mann, en som jeg kjente godt som barn. Han giftet seg med mor da jeg var fem, og forsvant, da jeg var nesten ti.

Og kanskje var det ikke meningen, men jeg ble svært glad i ham. Han var SNILL, SINT, MORSOM OG TYKK og ble ganske lett fornærmet....

Akkurat sånn starter sangen "En stefar"  av deLillos.

Det værste jeg har opplevd, er da min X og jeg fortalte barna våre på seks og syv år at vi skulle skilles. Vi skulle fortelle de at "mamma og pappa er ikke kjærester lenger". "Vi skal flytte fra hverandre " "Mamma og pappa skal skilles". 

Det var så smertefult for oss alle fire - den lille familien vår hadde gått i stykker. På samme måte som et skjørt glass som falt i gulvet og gikk i tusen knas.....

Jeg bestemte meg raskt for at dette skal vi aldri oppleve igjen. Min nye strategi gikk ut på at jeg skulle leve alene sammen med barna resten av mitt liv.

Da ville vi slippe flere skilsmisser, da var barna og jeg trygge.......

Jeg tror ikke jeg er den eneste som har vært redd for å slippe en ny partner inn i livet etter en vond skilsmisse, hva tror du?

Det finnes vel ingen fasit på om og når det er riktig å slippe nye mennesker inn i livet vårt (og ikke minst barna våre sine liv)?

Personlig tenker jeg det kan være klokt å la alle de som er involvert i bruddet sørge ferdig. 

I en skilsmisse er som regel familiemedlemmene på ulike steder i prosessen til ulik tid. Både voksne og barn reagerer forskjellig.

Et vendepunkt -  Vil du høre hva det var som gjorde at jeg turte å åpne hjertet mitt og gjøre meg sårbar på nytt?

Det var forelskelsen som bruste i kroppen min da jeg møtte han her, kombinert med teksten i det siste verset i sangen til deLillos:

"Så selv om du snek deg bort fra oss, har jeg nok alltid tenkt til tross: at jeg er takknemlig, likevel, for at du gjorde min barndom spesiell!"











Har du noen erfaringer eller tanker om nye partnere etter et samlivsbrudd? Jeg vil gjerne høre om det hvis du vil fortelle!

Du kan legge igjen kommentar her , eller sende meg PM på "Felles Foreldreskap"- siden min på Facebook

Vi blogges!

Beste hilsen

Cecilie, dattra til Bjørn

#Skilsmisse #Samlivsbrudd #Fellesforeldre #Barn #Barnetsbeste #annenhveruke #50/50 

 

 

 

 

Det er et hælvete!

Hei !

For mange år tilbake hørte jeg et foredrag med den danske familieterapeuten Jesper Juul. 

Temaet han snakket om var "Skilsmisse mellom foreldre" 

Jesper innførte et nytt begrep for meg den gangen - "bonusforeldre".  

Den onde stemoren i eventyret om "Askepott"  og den slemme slemme stemoren i filmen "To må man være"  hun var svisj! Borte.  

Stemor forsvant like raskt som en månedslønn i januar!

Bonusforeldre skulle være nettopp en bonus i skilsmisse-barns liv sa Jesper den gangen for lenge siden.

Hurra for alle flotte bonusforeldre der ute sier jeg!  Det må være fantastisk for et barn å ha flere kloke vennlige,voksne og henvende seg til og som de kan få støtte og omsorg av.

Beate som jeg jobbet sammen med for mange år tilbake sa en gang til meg : " Det er bare en ting å si om "dine mine våre barn" Cecilie - "Det er et hælvete!".

Beate og Jesper Juuls oppfatninger av nye familieCoktailer, stod like langt fra hverandre som Spesialenheten og Team Elden i Rettsaken om Eirik Jensen.

( For de av dere som ikke har fulgt med i den rettsaken, kan jeg opplyse om at de står veldig langt fra hverandre i skrivende stund assa!)

Kjenner du en trygg dyktig inkluderende og annerkjennende bonusmamma ? Gi henne en bamseklem fra meg! Fortell henne at hun gjør en superviktig jobb! Det samme gjelder trygge, snille, annerkjennende bonus pappar! De kan du gi samme goe bamseklem og annerkjennende ord fra meg! 

Men - kjenner du noen av det motsatte slaget? Voksne som smålig ikke vil dele partneren sin med barna hennes eller hans?

Da lover jeg deg, jeg vil se en annen vei, hvis du skulle være så uheldig å komme til å tråkke de hardt på tærne en gang hvor bare du er den av dere som har sko på.....

Det må bli mellom oss.

 

Vi blogges da!

Beste hilsen

Cecilie, dattra til Bjørn.

 

#Skilsmisse #Samvær  # Samværsabotasje #Barnefordeling #Stemor #Stefar #Samlivsbrudd #Fellesforeldreskap   #Foreldreskap #Barn #Barnetsbeste #50/50 #annenhveruke  #Dineminevårebarn #Jesperjuul

 

 


 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
CecilieBjørnsdatter

CecilieBjørnsdatter

49, Oslo

Jeg blogger om skilsmissenes sorger og gleder, de samlivsbruddene med barn involvert. Det er mitt eget misslykka brudd som har gitt meg motiv for å sette temaet på "Blogg-agendaen" hver fredag. Jeg sitter ikke på noen fasiter, men har et lite håp om at mine perspektiver kan komme deg tilgode hvis du er skilt, planlegger å gå eller har bestemt deg for å bli. Det at jeg er rørlegger i bånn, med åtte år på bygg, har kommet godt med senere i livet! (En gang gikk foreksempel oppvaskmaskinen min istykker ...) Jeg er overbevist om at det finnes mer mellom hilmmel og jord, enn de fleste andre steder. Hvis du er en arbeidsgiver, en eller annen nær slektning eller kjenner meg på annen måte,så er alt jeg skriver fiksjon. #Samlivsbrudd #Skilsmisse #Sorgendetikkesendesblomster #Annenhveruke #50/50 #Partallsuke #Oddetallsuke #Dineminevåre #Pappauke #Mammauke #Mekling #Foreldre #Barnetsbeste #alenepappa #alenemamma #alenemor #alenefar

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker